Den mørke siden av nordlyset

Du er ute en mørk vinternatt. Plutselig blusser himmelen opp. Først et grønt slør, så røde bånd som brer seg utover som ild i skyene. I dag tar vi frem kameraet. Men i hundrevis av år ble nordlyset sett på som et varsel om fare. Hadde de rett i det?

Da himmelen varslet ulykke

Tenk deg å leve uten vitenskapelige forklaringer. Bare lange vinternetter og mørke himler. Så, plutselig, gløder natten blodrød. Hva ville du trodd var på vei til å skje?

I samiske tradisjoner ble nordlyset knyttet til sjeler på vandring. Man måtte vise respekt, og mange ble advart mot å peke eller plystre mot lysene. I Europa ble rødt nordlys ofte tolket som et varsel om pest eller krig. Under borgerkrigen i England i 1642 beskrev vitner «et blodrødt teppe» over himmelen.

Og i 1938: en voldsom rød himmel lyste over store deler av Europa. Folk løp ut i gatene i London og trodde byen sto i flammer. Brannvesenet ble kalt ut flere steder, bare for å oppdage at det var nordlyset.

Kreftene bak lysshowet

I dag vet vi hva som skjer. Nordlyset oppstår når solvinden blir fanget av jordens magnetfelt og styrt mot polene. Når partiklene i solvinden treffer gassene i atmosfæren, begynner de å lyse. Oksygen blir grønt og rødt og nitrogen blir blått og lilla. Har du lagt merke til at det røde nordlyset henger høyere enn det grønne? Det er fordi det dannes flere hundre kilometer over bakken.

Tenk på jorden som en kule med et usynlig skjold. Når solpartiklene slynges mot oss i høy fart, treffer de skjoldet og får det til å gløde. Det du ser på himmelen, er solpartikler som har reist millioner av kilometer for å ende opp som lys foran øynene dine.

Da solen slo ut strømmen

Solstormene som ligger bak kan være ganske kraftige. I mars 1989 slo en geomagnetisk storm ut strømnettet i Quebec på under ett minutt. Seks millioner mennesker satt i mørket i mer enn ni timer.

Går vi lenger tilbake, til 1859, finner vi Carrington-hendelsen som er den mest ekstreme stormen vi kjenner til. Telegraf apparater gnistret og tok fyr, og operatører beskrev hvordan de kunne sende meldinger selv etter at strømmen var koblet fra. Som om jorden selv hadde blitt en gigantisk strømkilde.

Og i 2012 passerte en voldsom solstorm jordens bane. Hadde den truffet oss direkte, ville vi merket det på alt fra satellitter til strøm og kommunikasjon. Skummelt ikke sant?

Teknologien som kan svikte

Siden 1989 har vi blitt langt mer avhengige av strøm og kommunikasjon og stolstormer kan skape problemer:

• Strømnett kan overbelastes av elektriske strømmer i bakken.
• Satellitter kan svikte eller bli skadet.
• GPS og navigasjon kan bli unøyaktige eller falle ut.
• Fly over polområdene kan miste radiokontakt eller navigasjon. Da omrutes de eller flyr lavere. Dette har de heldigvis gode rutiner på.
• Fiberoptiske sjøkabler er robuste, men elektronikken som forsterker signalene kan i teorien være sårbar ved ekstreme stormer. Studier vurderer likevel risikoen for store kabelutfall som lav.

Hva hvis det skjer igjen?

En ny Carrington-hendelse ville ikke ødelegge verden, men vi ville merke det. Strømbrudd over store områder, internett som faller ut, banktransaksjoner som stopper. Alt som er digitalt og koblet sammen, kunne bli satt på pause i timer eller dager. Derfor handler beredskapen i dag om å gjøre konsekvensene håndterbare. Vi kan gjøre mye for å sikre oss best mulig selv om vi ikke kan ikke stanse stormene selv.

Når mytene møtte lyset

Det finnes også fortellinger med lysere fortegn. I norrøne sagn er det i ettertid blitt tolket at nordlyset kunne være valkyrienes skjold som blinket på himmelen. I flere arktiske samfunn har lysene blitt sett som tegn på godt fiske, eller knyttet til lek og livsglede.

Hvilke konsekvenser har en slik hendelse i dag?

Vi trenger ikke være så veldig bekymret. Vi er beskyttet av Jordens magnetfelt og atmosfæren. Vi ser lysene nettopp fordi partiklene stoppes høyt over oss. Vi vet mye mer om romværet i moderne tider, noe som gjør at vi har overvåkning og beredskapsplaner som gjør at fly kan omrutes, satellitter sikres og strømnett styrkes slik at vi kan begrense skadene.

I verste fall snakker forskere om omfattende, regionale strøm- og kommunikasjonsbrudd i dager, uker eller måneder. Heldigvis ikke global kollaps selv om et slikt utfall kan oppleves som det. En god grunn til å følge myndighetenes råd om beredskapslager.

Hva det betyr for deg

De fleste solstormer merker vi aldri. Men når vi ser nordlyset, får vi et glimt av at jorden faktisk blir truffet av solens enorme krefter. Forskerne kan varsle oss timer til dager i forveien, og beredskapsplanene er klare. For de fleste av oss betyr det bare at vi kan nyte showet på himmelen.

For deg som står ute med kamera, betyr det en sjanse til å fange et av naturens største kunstverk. For deg som reiser med fly, betyr det at piloter og kontrolltårn allerede har rutiner som holder deg trygg. Og for deg som bare vil nyte synet, betyr det at du kan gjøre det i visshet om at bakgrunnen er enorm og mektig, men ikke så farlig som det høres ut som.

Så neste gang nordlyset danser over himmelen kan du se det som både en påminnelse og en gave. En påminnelse om hvor små vi er i møte med solen, og en gave i form av et av naturens vakreste syn.

Skjønnhet og fare side om side

Nordlyset er mer enn et vakkert lysshow. Det er et møte mellom solens enorme krefter og jordens beskyttelse. Gjennom historien har lysene vekket frykt, håp og undring.

Når du står en vinternatt og ser dem danse, kan du tenke på alt som skjuler seg bak. Solstormer større enn jorden selv, gamle myter om sjeler og krigere, og vår egen avhengighet av teknologi.