Du står ute en mørk vinterkveld. Blikket er festet mot nord, og i hånden holder du mobilen med nordlysvarselet åpent. Tall, grafer og mystiske forkortelser ruller over skjermen. Men hva betyr de egentlig? Hvordan vet vi når nordlyset vil dukke opp, og hvor langt sør det kan sees?

Nordlysvarselet vårt er bygget for folk flest. Vi henter sanntidsdata fra satellitter, oversetter det til forståelig språk og viser deg når forholdene ligger til rette for nordlys akkurat der du er. I stedet for å bare presentere rådata og uforståelige kurver, forklarer vi hva som faktisk teller – og hvorfor.

Nordlysvarselet vårt er laget for deg som bare vil vite om det er sjanse for nordlys i kveld, uten å måtte tolke kompliserte romværgrafer. Vi henter sanntidsdata fra satellitter, oversetter tallene til forståelig språk og viser når forholdene ligger til rette for nordlys akkurat der du er. I stedet for å kaste rådata på deg, forklarer vi hva tallene faktisk betyr og hvorfor de er viktige.

Her lærer du blant annet:

• Hvorfor og hvordan nordlyset oppstår
• Hva målingene sier (Kp, Bz, Bt, solvindhastighet, protontetthet og G-skala)
• Hvordan vi tolker alt sammen for å gi deg et forståelig varsel

Når solvinden treffer jordens magnetfelt, begynner hele systemet vårt å reagere. Hvor kraftig denne reaksjonen er, måles gjennom Kp-indeksen. Den går fra 0 til 9 og viser hvor urolig magnetfeltet er. Jo høyere tall, desto kraftigere geomagnetisk aktivitet og desto lenger sørover kan nordlyset sees.

Ved Kp 2 holder nordlyset seg som regel over Troms og Finnmark. Når verdien stiger til Kp 4, kan det lyse over Trøndelag. Kp 6 betyr at sjansen er stor også i Sør-Norge, og under de mest intense stormene kan himmelen gløde helt ned til Danmark eller Tyskland.

Men Kp er bare en del av bildet. Den viser et gjennomsnitt over tre timer, og sier derfor ikke alt om hva som skjer akkurat nå. For et oppdatert varsel ser vi på flere målinger sammen, spesielt Bz, som forteller oss om døren til jordens atmosfære er åpen eller lukket for solpartiklene.

Praktisk tolkning: Bor du sør i Norge og Kp stiger over 4-5, kan du begynne å følge med.

Mens Kp forteller oss hvor kraftig nordlysaktiviteten kan bli, viser Bz om det faktisk blir noe å se. Bz beskriver retningen på magnetfeltet i solvinden – altså hvordan solens felt møter jordens eget magnetfelt.

Dette er selve nøkkelen til om døren åpner seg eller ikke. Når Bz er positiv, peker solvinden samme vei som jordens felt. Da holder magnetfeltet stand, og partiklene glir forbi uten å slippe inn. Selv ved høy Kp-verdi kan det være stille på himmelen.

Men når Bz blir negativ, peker solvinden motsatt vei. Da åpner magnetfeltet seg, og ladde partikler strømmer inn mot polområdene. Jo mer negativ verdien er, og jo lenger den holder seg slik, desto sterkere og mer stabilt nordlys får vi.

Praktisk tolkning: Når Bz faller under −5 nanotesla og holder seg der i mer enn noen minutter, er døren åpen. Da er det på tide å gå ut.

Der Bz handler om retning, handler Bt om styrke. Den viser hvor mye energi solvinden bærer med seg, og sier dermed mye om hvor voldsomt nordlyset kan bli hvis døren først åpner seg.

Når Bt er lav, under rundt 5 nanotesla (nT), er det lite kraft i solvinden og liten sjanse for stort nordlys. Når verdien stiger til 15–20 nT eller mer, og Bz samtidig er negativ, kan vi få sterke, dansende nordlys langt sør i landet.

Du kan tenke på Bt som trykket i en vannslange, og Bz som om kranen er åpen eller lukket. Høy Bt med lukket kran gir ingenting, men når begge spiller på lag, blir det show på himmelen.

Praktisk tolkning: Høy Bt alene betyr lite, men hvis den passerer 15 nanotesla mens Bz er negativ, bør du følge med. Det kan bli en kraftig kveld.

Solvindhastigheten forteller hvor raskt partiklene fra solen treffer jordens magnetfelt. Vanligvis ligger den rundt 300–400 kilometer i sekundet, men når den passerer 500 øker sjansen for aktivitet. Når hastigheten når 700 kilometer i sekundet eller mer, får vi ofte kraftige nordlysnetter som dekker store deler av landet.

Du kan tenke på det som vind i et bål. Jo sterkere vinden blåser, desto mer liv tar flammene, men bare hvis veden og gnistene allerede er på plass. I nordlysverdenen betyr det at høy solvindhastighet gjør alt mer intenst, så lenge Bz og Bt spiller med.

Praktisk tolkning: Når solvinden nærmer seg 600 kilometer i sekundet og Bz holder seg negativ, er det verdt å ta på seg jakken og gå ut. Sjansen for nordlys er høy.

Protontetthet handler om hvor mange partikler som følger med solvinden. Den måles i protoner per kubikkcentimeter og sier mye om hvor “tettpakket” solvinden er. Lav tetthet betyr lite drivstoff og ofte svakt nordlys. Når tettheten øker, særlig over 10 protoner per kubikkcentimeter, strømmer det mer materiale inn mot jorden, og potensialet for kraftig aktivitet stiger.

Du kan se for deg solvinden som fakler kastet inn i atmosfæren. Jo flere fakler som kommer, desto større og mer intenst lys får vi på himmelen.

Praktisk tolkning: Når protontettheten hopper over 10 og solvinden samtidig er rask, med Bz på den negative siden, er forholdene modne for et sterkt nordlys. Da gjelder det å ha kameraet klart.

G-skalaen brukes til å beskrive hvor kraftig en geomagnetisk storm er, og hvilke følger den kan få for teknologi og infrastruktur. Den går fra G1 til G5, der hvert trinn markerer et sprang i intensitet.

G1–G2: små forstyrrelser i GPS og radiosamband, som håndteres rutinemessig.
G3: merkbare problemer i navigasjon og kommunikasjon, særlig i nordområdene.
G4: risiko for strømbrudd og store forstyrrelser i radiosamband og GPS.
G5: ekstreme stormer. Slike hendelser har historisk slått ut strømnett og gitt nordlys helt ned til Sør-Europa.

Selv om G-skalaen ikke direkte avgjør hvor synlig nordlyset blir, sier den mye om kraften i samspillet mellom solen og jorden. Jo høyere G-verdi, desto mer energi er i sving – og desto større sjanse for spektakulære lys på himmelen.

Praktisk tolkning: Når varselet viser G3 eller høyere, er det verdt å følge nøye med. Da kan nordlyset bli både sterkt og synlig langt sør i landet.

Hvordan vi tolker alt sammen

Ingen enkeltverdi kan forutsi nordlyset alene. Kp forteller hvor langt sør aktiviteten kan nå. Bz avgjør om døren til atmosfæren åpner seg. Bt og solvindhastigheten viser hvor mye kraft som er på vei, mens protontettheten sier om det faktisk finnes nok partikler til å lage lys.

Vi bruker disse verdiene sammen, kombinert med erfaring og historiske mønstre, for å lage et varsel som gir mening i praksis. Resultatet er et geografisk varsel, forklart med norske fylker og tidspunkter, slik at du får et tydelig bilde av hvor og når sjansen for nordlys er størst.

Praktisk tolkning: Når flere av verdiene peker i samme retning – høy Kp, negativ Bz, høy Bt og rask solvind – vet du at alt ligger til rette. Da er det bare å trekke ut i mørket og se opp.

Nordlyset er både vitenskap og poesi. Vi kan lese tallene, tolke målingene og forstå mekanismene bak, men naturen har alltid siste ord. Uansett hva grafene viser, må du ut, finne mørket og løfte blikket. Det er der magien skjer, i møtet mellom tall og undring, mellom solen og jorden, mellom deg og nattehimmelen.

• NOAA Space Weather Prediction Center (SWPC) – Offisielle varsler og G-skala.
• NASA Heliophysics – Utforsk solen og romværet.